Hva er det viktigste i en samhandling mellom deg selv og et annet individ? NÄr du handler hos en selger pÄ Finn.no gÄr du inn i en samhandling der begge parter har et gjensidig samtykke om handelen. Dere er enige om pris for objektet, hvor dere skal mÞtes, og hvordan objektet skal betales for, vÊre det seg pÄ digitalt vis eller i kontanter. Hvordan hadde denne transaksjonen presentert seg dersom selgeren fra Finn.no brukte makt eller manipulerte deg mot din vilje? Da er det gjensidige samtykket brutt.
Perspektiver
La oss se det i et annet perspektiv. Relasjoner mellom mennesker bygger pÄ gjensidig samtykke og tillitt, sÄ vi ser for oss at du har en venn som du sliter litt med. Han vil alltid ha vilja si, og motvillig kuer du deg for Ä beholde vennskapet. PÄ et tidspunkt gÄr det sÄ langt at han ikke bare bryter tilliten din, men du ender opp med Ä gjÞre noe du angrer pÄ. De aller fleste av oss vil ikke akseptere en slik situasjon veldig lenge, nettopp fordi samtykke og tillitt mellom venner, partnere og andre parter er sÄ viktig.
Tvang eller makt over andre individer er som gift mot Ă„ la de vokse og gro. I et samfunn som er basert pĂ„ gjensidig samtykke, respekt og tillitt er overtalelse, utdanning, et fritt marked og ikke-voldelig motstand verktĂžyene som bĂžr brukes for Ă„ endre folks ideer.Â
Rasisme og hatefulle ytringer
La oss ta rasisme som et eksempel. I dag ser vi at samfunnet vÄrt stadig mer beveger seg mot tvang, bÞter eller regelrett fengselstraff for rasistiske eller hatefulle ytringer. FÞrer det til at mennesker som er rasister endrer meningene sine, eller gir det de en mulighet til Ä oppleve seg selv som et offer for resten av samfunnet? Ironien er jo at vi i norsk fengselsomsorg har hatt et stort fokus pÄ rehabilitering av kriminelle, men nÄr det gjelder hatefulle ytringer eller meninger sÄ er det straff som er lÞsningen?
Tvang nÄr det gjelder meninger, ytringer, holdninger, normer, moral, etikk eller lignende er ikke overbevisende for den som tvinges. Under koronasituasjonen vi var igjennom for noen Är tilbake sÄ vi hva staten er villig til Ä gjÞre for Ä underkue borgerne. Det var tvang, manipulasjon og propaganda. For oss med to Þyne Ä se med, og Þrer Ä hÞre med, ser og hÞrer vi hva det er de egentlig presenterer - og det er som nevnt sÊrs lite overbevisende. Tvert imot kan en tenke seg at folk som er opptatt av egen og andres frihet vil stÄ enda mer imot og protestere mot det de opplever som en urett mot de.
Et velfungerende samfunn
Vold, manipulasjon eller tvang bÊrer ikke med seg det som trengs for Ä ha et velfungerende og sivilisert samfunn, som bygger pÄ gjensidig tillitt, respekt og samtykke. Det gjÞr det heller ikke noe bedre at de som styrer landet vÄrt er fast bestemt pÄ Ä gi hverandre vennetjenester, og overgi norsk suverenitet til overnasjonale organisasjoner som verdens helseorganisasjon, EU, eller the World Economic Forum. Situasjonen er uholdbar, og geopolitikerne i landet klarer verken Ä se det selv, eller kalle en spade for en spade.
I et finansielt perspektiv er tilstanden like ille for individet. Det "frie markedet", og "kapitalismen" vi har i Norge og resten av vesten i dag, kan sammenlignes med nÄr du stjal sprit av faren din og vannet det ut. Til slutt satt han igjen stakkars med en flaske vann. Et marked som er sÄpass regulert og kollektiv systemorientert mot Ä gange de store institusjonene, imotsetning til Ä gagne deg som borger, er ikke noe som skaper reell vekst for verken individer eller familier. I et ekte fritt marked stÄr du ikke bare Äpen for Ä bli lurt, det kan vi jo alle sammen bli, du stÄr ogsÄ Äpen til Ä ta gode, kloke valg med dine verdier. I en kontrollert Þkonomi er de fÄ arenaer for utvikling eller oppfinnelse, og eksemplet pÄ det ser vi nÄr kryptovalutaer som Bitcoin kom pÄ markedet som et alternativ til bankvesenet.
NÄr det oppstÄr en slik situasjon, at en reell konkurrent dukker opp pÄ markedet for bankene, ser vi hvor sentralisert hele samfunnet vÄrt er. Plutselig kommer det pÄ agendaen at dette nye finansielle verktÞyet mÄ reguleres, og ikke minst kontrolleres slik bankene kontrollerer nasjonal valuta. Da forsvinner hele poenget med kryptovalutaen, som var ment til Ä vÊre en alternativ desentralisert markedsbasert lÞsning, til bankvesenets sentraliserte utdaterte lÞsning.
Du er ikke til Ä stole pÄ
SĂ„ pĂ„ mange mĂ„ter ser vi tvangen i det finansielle systemet og. Fra egen erfaring vet jeg at Nordea Ăžnsket Ă„ nekte meg Ă„ handle kryptovaluta fra kryptobĂžrser. NĂ„r jeg ringte de og spurte hva problemet var, mente de at det var en fare for at midler fra kryptovaluta kunne brukes til hvitevasking, terrorisme eller andre ulovlige aktiviteter. NĂ„ skal det sies at hvis det er noen som er gode pĂ„ Ă„ hvitevaske penger sĂ„ er det bankene selv, det er bare Ă„ sĂžke pĂ„ hvor mange banker som har blitt dĂžmt for nettopp det. Men, hvem er bankene til Ă„ bestemme? Vel, det er ikke bare bankene som bestemmer, fordi som vi snakket om tidligere i artikkelen sĂ„ er dette systemet sentralisert - staten tvinger nemlig bankene til Ă„ gjĂžre de nĂždvendige stegene for Ă„ sĂžrge for at du ikke driver med blant annet hvitevasking.Â
I mĂžte med slike regler og da tvang, blir vi ofte presentert med at slik mĂ„ det vĂŠre fordi staten ikke kan stole pĂ„ at du og jeg ikke gjĂžr noe ulovlig. Argumentet er selvsagt helt ubrukelig siden det kun representerer statens behov for Ă„ bruke trang og vold for Ă„ eksistere.Â
Statens formÄl pÄ mange mÄter er Ä sÞrge for sin egen eksistens, ikke din eller min. Det er nettopp derfor vi pÄ mange mÄter kan bli sittende igjen med fÞlelsen av politikere som konsekvent kommer med lÞfter nÄr det nÊrmer seg valg, men som viker fra de nÄr vi stemmer de inn i regjering. I og for seg er det et poeng som jeg ser mange stadig mer vÄkner opp til. Folk erfarer at virkeligheten de lever i, ikke samsvarer med hva politikere sier pÄ TV eller hva mediene forteller de i aviser eller pÄ nett. Staten, med lovene de bestemmer, sees pÄ som nÞdvendig for Ä opprettholde et samfunn der vi alle samhandler pÄ positivt vis. Allikevel er folk kriminelle, er det fordi de er for dumme til Ä ikke fortsÄ at det finnes lover i Norge? Nei, uavhengig av hvilket samfunn, styresett eller hvilken tidsalder du lever i, vil vi alltid finne mennesker som bryter med normer og regler. Men trenger vi andre, altsÄ staten, til Ä fortelle oss hva som er rett og galt - eller vet vi selv, hva som er rett og galt ut fra vÄr egen natur?
Hvis vi har to barn som blir fÞdt, hvor den ene vokser opp med Norges lover, og den andre ikke gjÞr det - vil den ene bli mer moralsk og lovlydig enn den andre? Eller vil de begge to, uavhenig av hvilke lover og regler de vokste opp med, kjenne pÄ et indre moralsk kompass som forteller de hva som er rett og galt? Det er menneskener i samfunnet vÄrt som er hemningslÞse. Disse menneskene er ikke som de fleste av oss, de kjenner ingen empati eller anger for forferdelige ting de gjÞr eller har gjort (merkelig nok havner de ofte i maktposisjoner), men dette er de fÊrreste blant oss - heldigvis. De av oss som gjÞr gale ting som ikke er empatilÞse og har hatt foreldre som oppdrar oss pÄ en positiv mÄte vil kjenne pÄ skam og dÄrlig samvittighet for handlinger vi har gjort. Det er nettopp disse to fÞlelsene som leder oss i Ä bli tryggere i vÄrt moralske kompass, slik at vi kan bli gode mennesker.
En dÄrlig venn
SĂ„, du ville ikke valgt Ă„ beholde en venn som tvang deg til Ă„ gjĂžre ting du ikke ville, eller manipulerte deg til Ă„ tro at du er dĂ„rlig person. I det tilfellet har du i det minste muligheten til Ă„ velge, for du kan faktisk bryte av vennskapsforholdet og si at nĂ„ er det nok. Men du har ikke noe valg i Ă„ bli fĂždt, og du kan heller ikke melde deg ut av landet du bor i. Ja, du kan flytte, men det er ikke sikkert at du har mulighet til det. Du blir faktisk tvunget til Ă„ betale skatter og avgifter, med trussel om at dersom du ikke gjĂžr det blir det straff. Det er ikke lov Ă„ melde seg ut - det er et tvunget medlemskap og staten har monopol pĂ„ vold. Lovene og reglene de har laget er nok ikke mest for Ă„ beskytte deg, det er for Ă„ beskytte de selv, mot deg, i tilfelle du skulle finne pĂ„ noe tull.Â
LÞsningen er Ä utdanne andre, snakke med andre, vÊre en god nabo, gjÞre gode gjerninger for andre og vise medfÞlelse for andres liv. De har det like ille som deg. Alle har noe de bÊrer pÄ, derfor er det viktigste vi kan gjÞre Ä ta vare pÄ hverandre, fordi er det noe staten ikke gjÞr, sÄ er det det. Vold er aldri lÞsningen. NÄr staten har monopol pÄ vold, sÄ har vi monopol pÄ Ä faktisk vÊre tilstede for hverandre, lytte til hverandre, og anerkjenne hverandre som mennesker.