Hva er det viktigste i en samhandling mellom deg selv og et annet individ? Når du handler hos en selger på Finn.no går du inn i en samhandling der begge parter har et gjensidig samtykke om handelen. Dere er enige om pris for objektet, hvor dere skal møtes, og hvordan objektet skal betales for, være det seg på digitalt vis eller i kontanter. Hvordan hadde denne transaksjonen presentert seg dersom selgeren fra Finn.no brukte makt eller manipulerte deg mot din vilje? Da er det gjensidige samtykket brutt.

Perspektiver

La oss se det i et annet perspektiv. Relasjoner mellom mennesker bygger på gjensidig samtykke og tillitt, så vi ser for oss at du har en venn som du sliter litt med. Han vil alltid ha vilja si, og motvillig kuer du deg for å beholde vennskapet. På et tidspunkt går det så langt at han ikke bare bryter tilliten din, men du ender opp med å gjøre noe du angrer på. De aller fleste av oss vil ikke akseptere en slik situasjon veldig lenge, nettopp fordi samtykke og tillitt mellom venner, partnere og andre parter er så viktig.

Tvang eller makt over andre individer er som gift mot å la de vokse og gro. I et samfunn som er basert på gjensidig samtykke, respekt og tillitt er overtalelse, utdanning, et fritt marked og ikke-voldelig motstand verktøyene som bør brukes for å endre folks ideer. 

Rasisme og hatefulle ytringer

La oss ta rasisme som et eksempel. I dag ser vi at samfunnet vårt stadig mer beveger seg mot tvang, bøter eller regelrett fengselstraff for rasistiske eller hatefulle ytringer. Fører det til at mennesker som er rasister endrer meningene sine, eller gir det de en mulighet til å oppleve seg selv som et offer for resten av samfunnet? Ironien er jo at vi i norsk fengselsomsorg har hatt et stort fokus på rehabilitering av kriminelle, men når det gjelder hatefulle ytringer eller meninger så er det straff som er løsningen?

Tvang når det gjelder meninger, ytringer, holdninger, normer, moral, etikk eller lignende er ikke overbevisende for den som tvinges. Under koronasituasjonen vi var igjennom for noen år tilbake så vi hva staten er villig til å gjøre for å underkue borgerne. Det var tvang, manipulasjon og propaganda. For oss med to øyne å se med, og ører å høre med, ser og hører vi hva det er de egentlig presenterer - og det er som nevnt særs lite overbevisende. Tvert imot kan en tenke seg at folk som er opptatt av egen og andres frihet vil stå enda mer imot og protestere mot det de opplever som en urett mot de.

Et velfungerende samfunn

Vold, manipulasjon eller tvang bærer ikke med seg det som trengs for å ha et velfungerende og sivilisert samfunn, som bygger på gjensidig tillitt, respekt og samtykke. Det gjør det heller ikke noe bedre at de som styrer landet vårt er fast bestemt på å gi hverandre vennetjenester, og overgi norsk suverenitet til overnasjonale organisasjoner som verdens helseorganisasjon, EU, eller the World Economic Forum. Situasjonen er uholdbar, og geopolitikerne i landet klarer verken å se det selv, eller kalle en spade for en spade.

I et finansielt perspektiv er tilstanden like ille for individet. Det "frie markedet", og "kapitalismen" vi har i Norge og resten av vesten i dag, kan sammenlignes med når du stjal sprit av faren din og vannet det ut. Til slutt satt han igjen stakkars med en flaske vann. Et marked som er såpass regulert og kollektiv systemorientert mot å gange de store institusjonene, imotsetning til å gagne deg som borger, er ikke noe som skaper reell vekst for verken individer eller familier. I et ekte fritt marked står du ikke bare åpen for å bli lurt, det kan vi jo alle sammen bli, du står også åpen til å ta gode, kloke valg med dine verdier. I en kontrollert økonomi er de få arenaer for utvikling eller oppfinnelse, og eksemplet på det ser vi når kryptovalutaer som Bitcoin kom på markedet som et alternativ til bankvesenet.

Når det oppstår en slik situasjon, at en reell konkurrent dukker opp på markedet for bankene, ser vi hvor sentralisert hele samfunnet vårt er. Plutselig kommer det på agendaen at dette nye finansielle verktøyet må reguleres, og ikke minst kontrolleres slik bankene kontrollerer nasjonal valuta. Da forsvinner hele poenget med kryptovalutaen, som var ment til å være en alternativ desentralisert markedsbasert løsning, til bankvesenets sentraliserte utdaterte løsning.

Du er ikke til å stole på

Så på mange måter ser vi tvangen i det finansielle systemet og. Fra egen erfaring vet jeg at Nordea ønsket å nekte meg å handle kryptovaluta fra kryptobørser. Når jeg ringte de og spurte hva problemet var, mente de at det var en fare for at midler fra kryptovaluta kunne brukes til hvitevasking, terrorisme eller andre ulovlige aktiviteter. Nå skal det sies at hvis det er noen som er gode på å hvitevaske penger så er det bankene selv, det er bare å søke på hvor mange banker som har blitt dømt for nettopp det. Men, hvem er bankene til å bestemme? Vel, det er ikke bare bankene som bestemmer, fordi som vi snakket om tidligere i artikkelen så er dette systemet sentralisert - staten tvinger nemlig bankene til å gjøre de nødvendige stegene for å sørge for at du ikke driver med blant annet hvitevasking. 

I møte med slike regler og da tvang, blir vi ofte presentert med at slik må det være fordi staten ikke kan stole på at du og jeg ikke gjør noe ulovlig. Argumentet er selvsagt helt ubrukelig siden det kun representerer statens behov for å bruke trang og vold for å eksistere. 

Statens formål på mange måter er å sørge for sin egen eksistens, ikke din eller min. Det er nettopp derfor vi på mange måter kan bli sittende igjen med følelsen av politikere som konsekvent kommer med løfter når det nærmer seg valg, men som viker fra de når vi stemmer de inn i regjering. I og for seg er det et poeng som jeg ser mange stadig mer våkner opp til. Folk erfarer at virkeligheten de lever i, ikke samsvarer med hva politikere sier på TV eller hva mediene forteller de i aviser eller på nett. Staten, med lovene de bestemmer, sees på som nødvendig for å opprettholde et samfunn der vi alle samhandler på positivt vis. Allikevel er folk kriminelle, er det fordi de er for dumme til å ikke fortså at det finnes lover i Norge? Nei, uavhengig av hvilket samfunn, styresett eller hvilken tidsalder du lever i, vil vi alltid finne mennesker som bryter med normer og regler. Men trenger vi andre, altså staten, til å fortelle oss hva som er rett og galt - eller vet vi selv, hva som er rett og galt ut fra vår egen natur?

Hvis vi har to barn som blir født, hvor den ene vokser opp med Norges lover, og den andre ikke gjør det - vil den ene bli mer moralsk og lovlydig enn den andre? Eller vil de begge to, uavhenig av hvilke lover og regler de vokste opp med, kjenne på et indre moralsk kompass som forteller de hva som er rett og galt? Det er menneskener i samfunnet vårt som er hemningsløse. Disse menneskene er ikke som de fleste av oss, de kjenner ingen empati eller anger for forferdelige ting de gjør eller har gjort (merkelig nok havner de ofte i maktposisjoner), men dette er de færreste blant oss - heldigvis. De av oss som gjør gale ting som ikke er empatiløse og har hatt foreldre som oppdrar oss på en positiv måte vil kjenne på skam og dårlig samvittighet for handlinger vi har gjort. Det er nettopp disse to følelsene som leder oss i å bli tryggere i vårt moralske kompass, slik at vi kan bli gode mennesker.

En dårlig venn

Så, du ville ikke valgt å beholde en venn som tvang deg til å gjøre ting du ikke ville, eller manipulerte deg til å tro at du er dårlig person. I det tilfellet har du i det minste muligheten til å velge, for du kan faktisk bryte av vennskapsforholdet og si at nå er det nok. Men du har ikke noe valg i å bli født, og du kan heller ikke melde deg ut av landet du bor i. Ja, du kan flytte, men det er ikke sikkert at du har mulighet til det. Du blir faktisk tvunget til å betale skatter og avgifter, med trussel om at dersom du ikke gjør det blir det straff. Det er ikke lov å melde seg ut - det er et tvunget medlemskap og staten har monopol på vold. Lovene og reglene de har laget er nok ikke mest for å beskytte deg, det er for å beskytte de selv, mot deg, i tilfelle du skulle finne på noe tull. 

Løsningen er å utdanne andre, snakke med andre, være en god nabo, gjøre gode gjerninger for andre og vise medfølelse for andres liv. De har det like ille som deg. Alle har noe de bærer på, derfor er det viktigste vi kan gjøre å ta vare på hverandre, fordi er det noe staten ikke gjør, så er det det. Vold er aldri løsningen. Når staten har monopol på vold, så har vi monopol på å faktisk være tilstede for hverandre, lytte til hverandre, og anerkjenne hverandre som mennesker.